Wagyu
Wagyu er japansk og betyr “japansk ku”. Mest kjent blant de ulike japanske storferasene er Japanese Black (Kuroge Washu) som blant annet avles opp i området Kobe i Japan. Finner du “Kobe” på en meny så er dette kun kjøtt sertifisert fra området i Kobe i Japan, oppdrettet etter visse retningslinjer. Dette er kanskje det aller mest eksklusive kjøttet i verden med skyhøye kilopriser.
Vi får ikke lov å kalle det kjøttet vi produserer i Norge «Kobekjøtt» da Kobe har «patent» på det varemerket, men vi har i det siste årene fått mulighet til å oppdrette den samme rasen her i Norge.
Våre første wagyuer på Stykket gård kom fra befruktede, renrasede embryoer av Kuroge Washu-rasen, importert fra Danmark. Dette er en kostbar og risikofylt prosess, men den eneste reelle muligheten for å få tak i renrasede mordyr.
Wagyu var opprinnelig mye brukt for å hjelpe japanske bønder med jordbruket og ble valgt til dette på grunn av sin fysiske utholdenhet. Dyrene som ble brukt til trekkdyr i jordbruket, utviklet mer intra-muskulært fett (hva vi kaller marmorering) fordi dette gjorde at musklene lettere fikk tilgang på mer energi. Det er denne marmoreringen som er med på å gjøre Wagyu-kjøttet så spesielt og populært.
De sju første kalvene som ble født på gården, hadde surrogatmødre av den norske rasen NRF. Så langt så vær og vind tillater det, blir kalvene på Villa født ute i det fri. Dette må vel være en av verdens vakreste fødestuer? Bonden passer på at mor og barn har det bra. Deretter får de gå sammen i hele ammeperioden.
I motsetning til hva man skulle tro om en kjøttferase, så er dyrene av rasen Wagyu mindre og mer spenstig enn både NRF og andre kjøttferaser. De vokser også en del langsommere og blir eldre før de er utvokste. Her ser vi lille Koyo sammen med ett år gamle Naito den dagen de flyttet inn i sin splitter nye fjøs. Alle dyrene får japanske navn. Koyo som er en okse er oppkalt etter japanernes store stjerne, sumo-bryteren Musashimaru Kōyō. Naito betyr natt på norsk og siden hun ble født om natten. Bøndene fikk bare finne seg i å holde seg våkne til den lille var født.